Modellering er en aktivitet innen metodefamilien som ofte kalles vitenskapelig spørsmålsstilling. I denne metoden formuleres det et undersøkelsesspørsmål som blir utforsket og belyst ved hjelp av informasjon som innhentes gjennom en rekke aktiviteter. På grunnlag av den innhentede informasjonen blir det tatt en konklusjon, eller formulert en hypotese som skal testes videre.

På hvilken måte er da modellering til hjelp? Tenk deg følgende spørsmål: I hvilken grad kan programspesifikke lisensunntak dele spektret tilfredsstillende med lisensierte WiMAX-nettverk i urbane miljøer? Dette kan bli besvart ved at man tegner konturene av de representative nettverkene i et modelleringsverktøy, utvikler scenarioer for drift av utstyr i de ulike systemene og bestemmer graden av forstyrrelse mellom utstyrene og nettverkene. Ut fra disse aktivitetene, kan man resonnere seg fram til et svar på undersøkelsesspørsmålet.

Tenk deg et annet spørsmål: Hvor mange stasjoner trengs for å gi landsomfattende dekning hvis man har to forskjellige spektrumblokkstørrelser og to forskjellige strategier for utrulling av nettverk? For å finne svar på dette, kan man autoplanlegge en serie av nettverk. Dette innebærer at man tegner kurver som viser dekning kontra antall stasjoner for ulike trafikkbelastninger. Dette gjentas for forskjellige blokkstørrelser, slik at man får en serie av kurver. Antall stasjoner er asymptotisk til 98 % dekning, og antall stasjoner som behøves for ulike prosenter kan fastslås.